onsdag 7. desember 2011

Tre journalistiske sjangre og én skrivemodell

I journalistikken fins det mange forskjellige sjangre. I dette innelegget beskriver jeg kort tre forskjellige journalistiske sjangre og én skrivemodell.

Reportasje
Reportasje er en viktig og godt brukt journalistisk sjanger. En reportasje er en utdypende nyhetsartikkel fra et miljø eller en begivenhet. Ofte blir det brukt temareportasjer der et tema blir belyst fra flere vinkler. Reportasjen inneholder ofte flere sjangre som referat, intervju og nyhetsartikkel.

Anmeldelse
En anmeldelse er en presentasjon og vurdering av for eksempel bøker, filmer, konserter og utstillinger. Det skal som oftest inneholde et referat av det det gjelder, og en mening som støttes opp av argumenter. I noen anmeldelser er det naturlig å gi poengverdi.

Leserbrev
Leserbrev skiller seg fra de vanlige journalistiske sjangrene ved at det er leseren som skriver innlegget.  Som oftest er det en argumenterende tekst der leseren gir uttrykk for personlige oppfatninger om en sak. Leserinnlegg bør være kort, gå rett på sak og ha et enkelt og konkret språk. Man kan bygge opp leserinnlegg ved å først beskrive situasjonen, deretter beskrive problemet, så skriverens forsalg til løsning og tilslutt konsekvensene av denne løsningen.  Det er lov å ha en mer litterær form på leserbrev, dikt og prolog kan være eksempler på dette. På nettet er leserinnlegg bare noen få setninger som en kommentar til en aktuell sak eller artikkel.
 
Nyhetstrekanten
Skrivemodeller kan være til hjelp når journalister skal skrive saker. Nyhetstrekanten er et eksempel på en slik modell. Nyhetstrekanten blir ofte kalt Den omvendte pyramide, og denne modellen blir brukt til å skrive nyhetsartikler. Det viktigste i saken kommer først. Det skal være innledningen som fortelkler selve nyheten. Deretter kommer det utfyllende opplysninger som forklarer saken. Stoffet skrives altså i fallende nyhetsverdi.

 Dette er en illustrasjon av nyhetstrekanten hentet herfra

torsdag 1. desember 2011

Ekskursjon til NRK

30. november dro MIK1 – klassen sammen til Oslo. Vi skulle på ekskursjon til NRK. På NRK fikk vi se og ta del i hvordan Norges største mediehus fungerer. Vi ble tatt med inn i kostymelageret der NRKs kostymer har blitt samlet siden starten, og vi fikk se studiene der de dagsaktuelle programmene blir spilt inn. Så ble vist NRKs gamle skatt – radioteateret. Rommet radioteatret blir spilt inn i, er helt spesielt. Det gamle rommet har ingen spisse kanter, er bygd på en egen grunnmur, og er etter snart 80 år fortsatt et av de beste rommene egnet til radioteater i hele Norge. Med et rom fult av lyder, er ingenting lagt til tilfeldighetene ved radioteateret. Til og med vinen i vinglasset skal lage riktig lyd. Til slutt i omvisningen fikk vi prøve oss som kommentatorer, værdamer og skuespillere i radioteateret i NRKs opplevelsessenter.

Deretter fikk vi oppleve innsiden av Norges største sportsredaksjon. Janne Fredriksen fra Kongsberg fortalte oss om veien fra lokalavisa til NRKs sportsredaksjon. En vanlig dag på jobben for Janne er noe helt annet en hva vi ville ha regnet med. Det er alltid saker som må ut og tidspresset kan være stressende. Allikevel er det som oftest verdt det. Janne har jobben tusenvis av mennesker bare kan drømme om.  Hun er en av de få menneskene som får være med på å bestemme hva som skal bli de store sportsnyhetene samme dagen.

Tilslutt fikk klassen oppleve selveste QuizDan. En ekte NRK- produksjon.
Ekskursjon MIK 1 november 2011 052 by janarveo, on Flickr
Creative Commons Attribution-Noncommercial-Share Alike 2.0 Generic License  by  janarveo

I løpet av dagen i NRK fikk vi se virkeligheten bak en tv-produksjon og oppleve alle menneskene som står bak en produksjon. 2500 mennesker jobber i NRK i 200 forskjellige jobber. Det var spennende og morsomt å se hvor mye arbeid som skal til for å sende noen minutter på TV.

tirsdag 1. november 2011

Nyhetsanalyse av Dagsrevyen og TV2-nyhetene


Fjernsynsnyheter er en viktig del av hverdagen vår. Dagsrevyen og TV-nyhetene er de to desidert største nyhetssendingene i Norge. MIK1 analyserte derfor nyhetssendingene 19. oktober på TV2 og NRK1 for å undersøke forskjellene mellom de to programmene.

Den største synlige forskjellen mellom Dagsrevyen og TV2nyhetene, er lengden på programmene. I 2010 ble Dagsrevyen utvidet med et kvarter, og sendetiden er nå 45 minutter. TV2-nyhetene derimot sender fortsatt i 30 minutter. De femten minuttene ekstra Dagsrevyen har, gir dem muligheten til å få med seg flere nyheter, gå dypere ned i flere saker og dekke flere stoffområder. 


TV2-nyhetene og Dagsrevyen har begge dekket de viktigste sakene i Norge og spesielt de som angår folk flest, 19. oktober. Mange av innslagene i programmene er like, men man kan allikevel se en tydelig forskjell på hvordan de to nyhetsredaksjonene har håndtert saken. Dagsrevyen er tydelig mer objektive enn TV2-nyhetene. Dagsrevyen velger å komme med fakta og intervjuer fra fagpersoner, mens TV2-nyhetene personalisere innslagene med intervjuer av privatpersoner og velger en mer følelsesladet vinkling. Vi kan også se hvordan de to forskjellige programmene prioritere sakene ved hvilken rekkefølge de setter dem i. Dagsrevyens hovedsak om økonomi varer i fire minutter. TV2-nyhetene har også valgt å ta med denne saken, men der varer den i halvannet minutt og er den femte saken som blir tatt opp. De har istedenfor valgt å prioritert kriminalitet som de første sakene. Og gjennom hele sendingen er det kriminalitet som dominerer i antall saker og tid på TV2-nyhetene.  

I nyhetssendingene på begge kanalene, er det bruken av reportasje som dominerer i innslagene. Dagsrevyen er det programmet som oftest har intervjuer inne i studioet og kommentarer om saker etter reportasjen. Denne forskjellen gir et inntrykk av at Dagsrevyen har jobbet mer med innslagene og skaffet flere analytikere og spesialister som uttaler seg om sakene, enn TV2-nyhetene har gjort.
En annen stor forskjell er de geografiske områdene nyhetssendingene dekker. Dagsrevyen har tatt med flere utenrikssaker og disponert mer tid til å fordype seg i sakene. TV2-nyhetene har fokusert mer på nasjonale nyheter. Det er ofte dette som skaffer seere. Grunnen til dette kan forklares med “gullfiskloven”. 
NRK i iTunes by nrkbeta, on Flickr











Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 Generic License
   by  nrkbeta

"Infotainment" preger nyhetene mer og mer. “Infotainment” er en blanding av underholdning og nyheter. Det er viktig for kanalene å skaffe seere, derfor har det også blitt viktigere og viktigere for nyhetsredaksjonene å velge ut saker som gir inntrykk. Sensasjoner og nærhet har blitt utrolig viktig. Det blir også brukt mer tid på kriminalitet og nyheter mennesker syns er spennende. 

Dagsrevyen dekker flere typer stoffområder, går dypere ned i saker og har flere utenriksnyheter enn tv2. Gjennom hele programmet gir Dagsrevyen en følelse av profesjonalitet og seriøsitet som TV2nyhetene mangler. TV2nyhetene fokuserer mer på “infotainment” enn Dagsrevyen. De velger å prioritere kriminalsaker, nærhet og sensasjoner istedenfor for å ha med mer kultur – og utenrikssaker som Dagsrevyen.

tirsdag 20. september 2011

Undersøkelse om unges Facebookvaner

Undersøkelse vi sendte ut til våre Facebook-venner ble tatt av 57 stykker. Bare 15 av disse var gutter. Derfor er ikke nødvendigvis denne undersøkelsen representativ for begge kjønn. Kanskje ville vi fått et annet resultat hvis det var likt antall gutter og jenter. Undersøkelsen viser at det er vanlig å sitte på Facebook i tre til fire timer. De aller fleste bruker denne tiden til å chatte med vennene sine og kommentere og “like” bilder, det var mye mindre vanlig å oppdatere statusen sin. Det er også få som bruker Facebook til å dele kunnskap med andre, bare 9 prosent av de som ble spurt svarte ja på dette. Som konklusjon har vi har kommet frem til at de fleste ungdommene bruker Facebook mest til underholdning.

mandag 12. september 2011

Unges medievaner i Norge

I 1763 kom Norske Intelligenz- Seddeler ut med den første avisen i Norge. I 1923 ble den aller første norske radiosendingen sendt. I 1960 kom den første tv’en til Norge og tolv år senere kunne vi se de første fargene på norske fjernsyn. Deretter kom de første datamaskinene, internettet, mobilene, ipodene, ipadene, nettavisene, myspace, youtube, facebook, twitter og sånn fortsetter det. Utviklingen har vært enorm, og de norske medievanene har endret seg til det ugjenkjennelige. Norge er nær toppen på verdens lister over de landene der teknologi er brukt mest. Forskning.no kan fortelle at 92 prosent av befolkningen har tilgang til internett hjemme, og at 98 prosent har mobiltelefon. Det betyr at av hele Norges befolkning på 4,9 millioner mennesker, er det til en hver tid mulig å få tak i 4,8 millioner av dem. Alle er med på medieutviklingen. Ungdommene spesielt.


Vi vet at det er store forskjeller mellom mediebruken blant de unge og de eldre. Men hva er det som er særegent med de norske ungdommenes medievaner i dag? Statistisk sett ser vi mye på TV, 85 prosent av ungdom mellom 13 og 15 år ser på TV hver eneste dag. Disse tallene er høye, men de er allikevel lavere enn før. Vi velger heller internett. Hele 80 prosent av norsk ungdom oppgir at de helst ville valgt internettet hvis valget sto mellom det og tv. Mens internettet blir mer og mer brukt, skjer det motsatte med papiravisene hos unge. Ungdoms avislesing har sunket drastisk de siste årene, men det er ikke nødvendigvis fordi vi ikke lengre er interessert i det som skjer rundt oss, men fordi 72 prosent av ungdom mellom 16-24 er innom nettavisene istedenfor å lese papirutgaven. Internettet har gjort at vi har bedre og lettere tilgang til kunnskap.


Ungdoms medievaner har også bidratt til at vi er de beste i Europa på ikt. Pc-en og internettet har blitt en del av hverdagen vår; det blir brukt på skolen, jobben og hjemme. Vi kjenner ikke til et liv uten, og det er derfor naturlig at det tar en stor del av hverdagen vår. Pc-en har dessuten utviklet seg slik at den har blitt et multiverktøy. På en liten maskin kan vi se filmer og serier, høre på musikk, spille spill, lese bøker, og ikke minst kommunisere med vennene våre.


Det er regnet ut at nordmenn bruker cirka åtte timer på medier hver dag. Unge utgjør med sikkerhet en stor del av denne statistikken, og det vil de nok fortsette å gjøre en god stund framover.


Foto: Sunniva Hustad

torsdag 25. august 2011

Mitt første møte med mediefaget

Det har til nå vært seks timer i mediefaget, og vi har allerede laget en animasjon om oss selv og nå en blogg. Siden dette er en fagblogg, altså ikke en av de personlige bloggene der man ramser opp hva man har gjort idag, skal denne bloggen handle om mediafaget og medier. Media er spennende og kreativt. Jeg gleder meg til timene videre og håper vi får lære masse om forskjellige medier, og om hvordan vi lager og bruker de.
Her er en link til aftenposten