Filmproduksjon - fra idé til film

En filmproduksjon starter som oftest med en ide. Da vi for noen uker siden skulle starte med filmproduksjon i mediatimene, fikk vi utdelt en idé. Vår oppgave var  å løse den på en best mulig måte.  Idéen gikk ut på at vi fikk et sett med scener som vi selv skulle få sette sammen til en akt ved hjelp av et storyboard. Vi skulle lage en egen liten produksjon av den kjente dusjescenen fra Alfred Hitchcocks "Psycho". Ved hjelp av vårt storyboard skulle vi fortelle en historie som allerede er fortalt, men denne gangen skulle vi fortelle den på vår måte.

Etter at idéutviklingsfasen var over, begynte vi på det man kan kalle preproduksjonen. Hvem skulle gjøre hva på gruppa? Hadde vi alt vi trengte for å kunne gjennomføre denne oppgaven? Hva med "location"? Hvor passer det egentlig å filme en slik dusjscene? Alt dette skulle løses før vi endelig kunne starte på selve  filmingen.

Da alle spørsmålene var besvart, kunne vi ta fatt på selve filmingen. Storybordet hadde en god beskrivelse om hvordan scenene skulle filmes. Vi hadde valgt rekkefølgen, men utklippene var allerede bestemt. Etter flere tagninger var endelig råmaterialet ferdig og postproduksjonen kunne begynne.

Postproduksjonen eller etterproduksjonen, er når man starter på etterarbeidet i filmproduksjoner. I vår produksjon bestod dette av å klippe til scenene, legge til lydeffekter og musikk, og tilslutt sette sammen alt slik at man sto igjen med et ferdig resultat. Etterproduksjonen er et vanskelig arbeid. Det er her man prøver å få tak i den rette stemningen til filmen og å finne den mest virkningsfulle måten å fortelle historien på.

Vi i mediaklassen har i denne perioden fått et lite innblikk i hvordan det er å lage en filmproduksjon. Det kan ofte være en vanskelig og lang prosess. Allikevel er det spennende og veldig lærerik. Vi har fått lov til å bruke våre kreative evner, og det har endt med et sluttresultat vi alle kan være fornøyde med. 

  by  erichood 

"Et bilde sier mer enn tusen ord"

Da det første holdbare fotografiet ble tatt i 1826, åpnet nye muligheter seg for mennesket. Fotografiet ble en helt ny måte å se verden på. Journalistikken utviklet seg og aviser fikk bilder ved siden av reportasjer. Fotografiet ble også brukt som et virkemiddel ved å vise virkeligheten rundt kriger til folket. 

Et ordtak som ofte blir brukt for å forklare viktigheten av fotografiet, er "et bilde sier mer enn tusen ord".  Ordtaket referer til den ideen av at en innviklet tekst kan bli dekket av et eneste bilde. Et bildet er også enklere å huske, og derfor gjør det mer inntrykk. Følelser og uttrykk som trenger tusen ord, vil ved hjelp av et bilde bare trenge et raskt blikk for å formidle de samme følelsene.

Et fotografi er et stillestående bilde fra en virkelighet. En tekst derimot kan være noens tolkning av virkeligheten. Derfor er også bildet et unikt virkemiddel for å vise mennesker verden. 

Som oftest forteller et fotografi en historie. Ved å se på et bilde, kan man lese kroppsspråk, tolke følelser og stemning. Alt dette kan man lese ut fra et bilde ved bare ett eneste blikk. I en fortelling derimot trenger man hundrevis av ord for å forklare akkurat de samme følelsene og vise den same stemningen.  Et bilde kan være ekstremt uttrykksfullt og vakkert å se på samtidig.

Foto: Sunniva Unn Hustad                                                                                                             Togskinnene i Auschwitz